Nordkapp 2013

Å ha bodd i Nord-Norge er ikke synonymt med å ha reist mye i Finnmark. Tvert i mot har jeg vært eksepsjonelt lite i Finnmark i mitt liv, og en av de “store” tingene er jo selvsagt Nordkapp! Min kjære samboer har bodd og delvis vokst opp i Honningsvåg, derfor var terskelen lav for å hive oss på en dagstur opp til 71 grader nord når muligheten bød seg.

22 Mai // WF976
LN-WIU
TOS-HFT-HVG
12:05-13:00

Lenge siden sist man fløy med Widerøes herlige Dash 8-100’ere, her gledet man seg! Nydelig vær, og utsikten til Hammerfest var upåklagelig. Flyvertinna var originalt fra Honningsvåg, og var kjempetrivelig. Hun gjorde turen toppet. Vel framme i Hammerfest ordnet en snill samboer meg klappsete inn til Honningsvåg slik at jeg fikk orkesterplass til denne rare lille flyplassen.

Pilot flying var rimelig fersk i bransjen, men oh so talented. Tar av mot nord fra Hammerfest og glir opp i luftens domene, følger stigningen på terrenget langs fjellsiden i enden av rullebanen. Vanvittig vakkert. Vel oppe på max 4000 fot, passerte vi Havøysund og alle vindmøllene som skaper energi kunne sees ikke langt unna. På 10 minutter hadde vi allerede Honningsvåg “in view” – men overhodet ikke rullebanen “in view”. Hehe. Byen ligger på sørsiden av et lite fjell som ligger mellom byen og flyplassen.

Pga.  særdeles lokale tåkebanker lå selve nordkapp-platået forskygget, men det stoppet ikke utsikten fra å være slående når vi tok en heller uvanlig innflyvning på vegne av alle Honningsvåg”ianerene” i kabinen 😉 Vi tok en “lowpass” utenfor Honningsvåg sentrum, 1300 fot, steg så opp ved Nordvågen og passerte over en bukt og dal jeg ikke helt har kontroll på navnet på. Lavt over fjellene var det bare å “ta innover seg” det vakre og “breathtaking”! Som om ikke det var vakkert nok å se Honningsvåg sentrum speile seg i sola mens den “klamrer” seg til vika byen er bygget opp rundt – men selve landingsprosedyren var RÅ.

Ehhh, there’s a mountain in front of us!

Ikkeno’ stress, bare å slenge propellene i hard feather position og slenge nesen ned mot rullebana 😀

Du kommer inn fjorden, flyplassen ligger på venstre side og du flyr ned langs fjellet på motsatt side, svinger så innerst i fjorden og hiver flyet ned på flystripa. Dash 8-100 har en manøvrerbarhet uten sidestykke, her er det nesten å bare holde seg fast mens flyet nesten stopper i lufta, senker snuten og “goes in for the kill”. Det er bare helt RÅTT som flyentusiast å få oppleve slikt!!!

HONNINGSVÅG BY
I Honningsvåg ble vi møtt av barndomsvenner fra mannfolket så fort flydøra gikk opp. Halloi hoi! 😀 Ut å sette seg på en benk utenfor flyplassen mens vi ventet på leiebilen som ikke var klar, det var utrolig deilig vær og landskapet var som et månelandskap. Bare knappe 1 times flytur unna Tromsø og landskapet er fullstendig forandret, det er så kult. Elsker Norge! Og elsker landskapet rundt Honningsvåg…. De flatslipte steinene, løsmassene som ligger over eksponert grunnfjell. Det er helt uten sidestykke. Vakkert, spesielt, forheksende.

Lokalfolk krysser vegen

Etter en liten halvtime kom leiebilen vi skulle ha, en Volkswagen Passat stasjonsvogn 2010-modell sånn ca (husker ikke helt i farta). Sprek bil! En litt små-iffen værmelding gjorde at vi tok med oss noen Statoil-pølser og ei cola og satte kurs rett for nordkapp-platået. Lite biler etter vegen, det var deilig. Vakkert landskap, needless to say 🙂 Mye lokale innbyggere (aka reinsdyr). Like før vi kom til Nordkapp-platået befant vi oss inni en sky (les: tåke). Denne skyen forble liggende over Nordkappplatået all den tid vi var der, derfor var det lite utsikt. Det var dyrt å komme inn, betalte 380kr for 2 voksne og bilen. De veit å ta seg betalt, Rica… (som har kjøpt hele området). Parkerte på en romslig parkeringsplass og gikk ut til globusen som står på det nordligste neset. Obligatoriske bilder ble tatt, før vi gikk inn på senteret og utforsket de nye grotteutstillingene de hadde laget. Det var ganske flott, mange fine installasjoner om historien bak Nordkapp. Her lærte man jo faktisk noe 🙂 Et lite Thaimuseum hadde de jaggu også, hehe. De var pinade bereist i gammeldagan også.

 

Upwards and onwards, vi kjørte fra Nordkapp-platået og begynte turen tilbake til Honningsvåg sentrum. Kjørte ut til Skarsvåg, Gjesvær og Kamøyvær på tur tilbake. Gjesvær var uten tvil det vakreste og mest spesielle. Vegen dit var breathtaking again, og når man kommer over fjellet og skal kjøre ned til selve tettstedet (som ligger ved havet) minner fjellene og landskapet om en hybrid mellom Lofoten og alt mulig vakkert. Været var helt upåklagelig, strålende varm sol fra blå himmel. Loved it!

Herlige Gjesvær!

Vel tilbake i Honningsvåg kjørte vi rundt i samboeren min sine barndomsminner og jeg fikk sightseeing-tour de la all important areas. Stakkars Honningsvåg sentrum var veldig slitent og hadde mange slitte hus, dårlig maling, stengte butikker og slikt. Vi fant ingen steder å spise middag så det ble vafler på en liten koselig kafe mens vi vurderte værforholdene i forhold til flyet hjem igjen. Det skulle gå 18.28, så 17.00 kjørte vi til flyplassen og leverte leiebilen.

The guy in the middle…. SERIOUSLY? 😛

Dårlige forhold for landing der og da, og mens tiden gikk kom flyet som skulle lande i Honningsvåg inn, forsøkte å lande to gang, men skydekket var for lavt. Man MÅ ha god sikt for å lande i Honningsvåg pga den spesielle innflyvningen.

Så i stedet for
22 Mai // WF937 HVG-HFT-TOS
LN-WSC

Ble det
22 Mai // WF Honningsvåg-Lakselv
Buss

Vi ble ombooket til kveldsflyet fra Lakselv til Tromsø, og satte oss på bussen. Været bedret seg ironisk nok så fort vi passerte gjennom Honningsvågtunnellen. Solen badet enda mer vakkert landskap i et gyldent skjær, mens vi suste nedover E69 ned langs Porsangerfjorden. Og for en forunderlig og spennende geologi det var der. Må absolutt returnere dit en dag og se nærmere på lagdelingene langs Porsangen. Når vi nærmet oss Lakselv etter 2 timer i buss fikk jeg se noe jeg på hundrevis av mil på Norske veier aldri har sett: elg! Som beina over vegen og rolig ble stående å se på oss. Artig.

Sulten meldte seg for alvor i Lakselv så etter de andre passasjerene som også var på bussen (vi var totalt 6 stk, haha) hadde gått av på flyplassen spurte vi om vi kunne sitte på busssjåføren tilbake til lakselv. Flyplassen ligger et lite stykke bortenfor/utenfor. Det var OK det, så vi hoppet av på en hamburger/fastfood-kafé og bestilte bacon and cheeseburger plate – STAT. Nydelig mat. Vi gikk tilbake til flyplassen, tok max 15-20 minutter. Det var deilig etter å ha sittet så mye i ro, og det var en deilig friskhet i lufta pga et nylig regnskyll. Fint lys på himmelen og, midnattsol er jo en ting, men når det er overskyet med fuktige skyer blir det et spesielt lys på kvelden.

Klokka 23.00 nærmet det seg endelig avgang hjem.

22 Mai // WF685
LN-WSC
LKL-TOS
23:05-23:50

BINGO, her fikk man ny flytype i loggen – Dash 8-Q200. Spennende 😀 Nesten full flight, mye skyer så det var ikke mye å se. Det var betydelig mer stille i kabinen i 200’ern ifht 100’ern til Widerøe, så dette var en maskin jeg gjerne reiser med igjen. Man var jo litt trøtt så tiden gikk fort og vips var vi i et ekstremt regntungt og tåkete Tromsø. Været endrer seg raskt her i nord….

Captains image fra Lakselv-Tromsø.

Sliten i øya? Vel framme i Tromsø.

Og just like that, hadde man krysset av enda en ting på “the bucket list”, 12 timer av en dag well spent! 😉

Island og øyhopping 2013

Number of days: 4
Total driven distance: ~1000km
Total flights: 4
Mommy can I do it again?-factor: YES
May 2013

Iceland has become our “thing”. As Iceland was our first trip together, we will always remember it with the super-intense “we’ve just fallen in love with eachother”-feelings we had during those days. Every couple has their place, Iceland is “that place” for us! ❤

The last time we visited the saga island, we did the most touristy things – so this time we decided to do our own twist of the journey.

We flew Scandinavian Airlines both ways. They land around noon at Keflavik airport, which is a perfect time to land there as the whole airport is very quiet and calm at this time. Zero lines at neither the baggage belt, the customs, nor the car rental areas. We rented a Toyota Landcruiser from AVIS – it had only been driven a mere 200kilometers when we got it!! It still smelled "new car" and was super clean and fresh. Loved it.

We quickly made our way into Reykjavik town, where we lived at Radisson BLU 1919 Hotel Reykjavik. It is situated perfectly in the city centre with a large parking lot next to it. The hotel room was the same good standard as last time we lived there. So we grabbed some quick food, changed our clothes and drove out for some offroad driving action! 🙂 Kleifarvatn lies a mere 20 minutes outside of Reykjavik and is surrounded by a gravel road with plenty of offroad possibilities. After driving a bit around and playing with the car, we drove to a place called Seltún – something which closely resembles the geysir area, only without the actual eruptions. Highly reccomended 🙂

It was raining, blowing and freezing, so the whole area seemed kind of magical as the water fuzzed and boiled. Felt like we were walking inside a cooking pan! After some time spent at Seltún we drove over to Grindavík and ran into the sweet sweet Blue Lagoon. After 2 hours soaking and warming our bodies we drove back to Reykjavik and ate at the Fish Company.

Day two the Landcruiser got some asphalt experience – as we drove southwards along ring 1 to Vík. On the way we visited Eyjafjallajökull-centre, Skógarfoss, Seljalandsfoss and Dyrhólaey, Reynisdrangar og the beach at Vík 🙂 When we turned around we drove an semi-offroad road to Sólheimajökull, a glacier. We hiked in to the glacier, before going back to the car and driving to Reykjavik. On the way back we took a detour via Bláfjellavegur, which is a gravel road.

Well back in Reykjaviktown we had drove 400 kilometers, so we took a good old Jack Daniels burger at TGIF.

Woke up super early next morning, the GPS got its heading – right north on ring road 1. Akureyri was our target, and the road was just amazingly beautiful to drive. It took 4 hours to drive, and when we arrived in Akureyri we were greeted with hearts in the traffic lights! Such a treat.

So whats with this crazyness? Well. We were going to fly to the island of Grímsey with Nordlandair.

It was just absurd flying this tiny little propeller airplane straight into the ocean. It made so much noise and felt like flying a private Cessna 172….

[img]http://farm4.staticflickr.com/3669/9480193571_c377ac4c87_b.jpg[/img]
Ved første øyekast minner det jo mye om Finnmark…. *humre*

Grímsey is a tiny volcanic island north of Iceland the island itself. There are about 80 inhabitants. People live on the island due to fishing, well known for us Norwegians. There are special conditions on the island, whom only recently got mobile phone coverage and internet coverage. Everyone has emergency aggregates in their back yards, ever house has a name (no number or street adress) and the only animals on the island is birds. LOTS OF BIRDS. A paradise for bird watchers. There are puffins and northern fulmars. The island is 4,5 km long and 1,5 wide, in other words TINY. The runway is 1,2 km long, in other words it goes along the length – not the width, of the island! On Grímsey we were toured by a local couple who had a car and drove us around the whole island. Like really, we got to see every creek and nook of the island – inside the church and even inside the fish factory!! And the views…. When we stood on the southern point of the island (by the light house) and looked at the cliffs. The air was so clear, crisp, so magical. Grímsey was just something special!!!


Back at the airport we got our pictures taken at the polar circle marking, and got diplomas signed by the captain of our flight!!!

The flight back was such incredible fun. We flew low level (i.e very low) all the way back, passing through fjords and flying past islands!


Low level inn i Eyjafjördur!

Back in Akureyri we drove all the way back to Reykjavik…. CRAZY PEOPLE! 800kilomters of perfect icelandic roads. They are soooo nice to drive! The closer we got to Reykjavik the crazier the weather became. By the time we reached Reykjavik it was blowing hurricane winds.

The horrible weather continued until the next day, aka the day of departure. And even though I’d been sitting and humping my way between fjords and mountains in a tiny Twin Otter – the thought of leaving in a Boeing 737 jet seemed absolutely horrendous to me. Little did I know that the takeoff was completely smooth and fine. My brain should stop being an idiot some times…. LOL 😉 We flew business class home, which yielded super yummy food!