Bodø og Saltdalen 2013

We went to our cabin in Bodø this autumn, visiting Saltstraumen and enjoying the northern norwegian nature.

Advertisements

Northern Norway // Finnmark round trip 2013

I suffer from severe aerophilia, which means that I some times do crazy, weird stuff. Like ordering a round trip through Finnmark at 08:00 and then going to the airport 09:30 for a 5 hour trip…..

23 Juli // WF932
LN-WIA
TOS-SOJ-HFT-MEH-BVG-VDS
Tromsø-Sørkjosen-Hammerfest-Mehamn-Berlevåg-Vadsø

The multi-stop route is an excellent chance to see our beautiful country from the air, low level. The first leg I sat by the emergency exit, and got a good window for sightseeing.

Vindusplass, et viktig element av en heisatur med Widerøe. Den grønne motoren, det vakre landskapet vi har i Norge…. Det må bare oppleves! Her ser vi Lyngsalpene i det fjerne.

The flight to Sørkjosen is very special, across the Lyngen Alps and then circle to land over a delta. The landing sequence is very manual flying and bumps and flap 40….

Approaching Sørkjosen, som ligger på høyresiden av deltaet (kjosen) vi ser på bildet.

On finals inn til Sørkjosen

Next flight goes to Hammerfest!

Det brant livlig fra Melkøya, antar de hadde stopp i produksjonen. Mye CO2 som går i lufta… huff huff 😉

As the captain exits for the walk around, he comes over to me and asks me if I want to join them in the cockpit for the rest of the trip. THANKS TO THOSE WHO MADE THIS POSSIBLE! You know who you are, and I truly LOVE YOU. I get an excellent view of the rest of the trip. Finnmark is very special, with a nature that is different from Tromsø. We pass the northernmost point of Europe – Kinnarodden – as well as the northernmost light house in Europe. We land in Mehamn and I stick my head out the door to get some fresh northern air. Lovely!

Mellom Honningsvåg og Mehamn. Nede til høyre har du Kjøllefjord, ute til venstre har du Nordkynnodden – det nordligste punktet på det norske fastland.

Vi svinger inn mot Mehamn. Hele bebyggelsen kan sees i midten av bildet. Helt sjukt at disse små avhullene har en flyplass hver! Jeg digger Norge, vi har så mange artige features 🙂

Samlingen er komplett, jeg har besøkt alle flyplasser i Nord-Norge med rutefly!

Særdeles deilig vær i Mehamn, 15 grader og CAVOK 😉

10 minutes flight later, and we’re in Berlevåg. Leaving Berlevåg we pass Båtsfjord for Vadsø – where we have a 20 minute stop. I join the crew (!) for the lunch, in the sun on the tarmac of Vadsø. What a great experience. Super nice people.

Departing Mehamn, rwy 35

Verdens nordligste fyr, “Slettnes Fyr”, mellom Mehamn og Berlevåg.

Left downwind, Berlevåg Lufthavns rullebane kan sees i bildet

Leaving Berlevåg, litt større by enn Mehamn

Finnmarka fra 5000 fot. PENT!

Innflyvning over Vadsø sentrum, med masta og rullebanen synlig i øvre midtre del av bildet.

Det var litt kald vind på tarmac i Vadsø – så vi måtte gå inn i flyet og varme oss… hehe 😛

23 Juli // WF985
LN-WIA
VDS-TOS
Vadsø-Tromsø

Time to go back home, and we takeoff in the beautiful weather for Tromsø. We climb to flight level 21,000 SLOWLY (dash 8-100s climb slowly, VERY slowly…) before starting our decent. OH MY GOD the lyngen alps?! They are just… gorgeous.

….

Styrmann Erlend fører oss trygt fra Vadsø til Tromsø

NORGE!!! ❤

We go in for a short visual approach due to incoming traffic, and at 15.30 I was back at start. What a great flight with Widerøe – thank you so much for the hostpitality! I love Norway!!!

Nordkapp 2013

Å ha bodd i Nord-Norge er ikke synonymt med å ha reist mye i Finnmark. Tvert i mot har jeg vært eksepsjonelt lite i Finnmark i mitt liv, og en av de “store” tingene er jo selvsagt Nordkapp! Min kjære samboer har bodd og delvis vokst opp i Honningsvåg, derfor var terskelen lav for å hive oss på en dagstur opp til 71 grader nord når muligheten bød seg.

22 Mai // WF976
LN-WIU
TOS-HFT-HVG
12:05-13:00

Lenge siden sist man fløy med Widerøes herlige Dash 8-100’ere, her gledet man seg! Nydelig vær, og utsikten til Hammerfest var upåklagelig. Flyvertinna var originalt fra Honningsvåg, og var kjempetrivelig. Hun gjorde turen toppet. Vel framme i Hammerfest ordnet en snill samboer meg klappsete inn til Honningsvåg slik at jeg fikk orkesterplass til denne rare lille flyplassen.

Pilot flying var rimelig fersk i bransjen, men oh so talented. Tar av mot nord fra Hammerfest og glir opp i luftens domene, følger stigningen på terrenget langs fjellsiden i enden av rullebanen. Vanvittig vakkert. Vel oppe på max 4000 fot, passerte vi Havøysund og alle vindmøllene som skaper energi kunne sees ikke langt unna. På 10 minutter hadde vi allerede Honningsvåg “in view” – men overhodet ikke rullebanen “in view”. Hehe. Byen ligger på sørsiden av et lite fjell som ligger mellom byen og flyplassen.

Pga.  særdeles lokale tåkebanker lå selve nordkapp-platået forskygget, men det stoppet ikke utsikten fra å være slående når vi tok en heller uvanlig innflyvning på vegne av alle Honningsvåg”ianerene” i kabinen 😉 Vi tok en “lowpass” utenfor Honningsvåg sentrum, 1300 fot, steg så opp ved Nordvågen og passerte over en bukt og dal jeg ikke helt har kontroll på navnet på. Lavt over fjellene var det bare å “ta innover seg” det vakre og “breathtaking”! Som om ikke det var vakkert nok å se Honningsvåg sentrum speile seg i sola mens den “klamrer” seg til vika byen er bygget opp rundt – men selve landingsprosedyren var RÅ.

Ehhh, there’s a mountain in front of us!

Ikkeno’ stress, bare å slenge propellene i hard feather position og slenge nesen ned mot rullebana 😀

Du kommer inn fjorden, flyplassen ligger på venstre side og du flyr ned langs fjellet på motsatt side, svinger så innerst i fjorden og hiver flyet ned på flystripa. Dash 8-100 har en manøvrerbarhet uten sidestykke, her er det nesten å bare holde seg fast mens flyet nesten stopper i lufta, senker snuten og “goes in for the kill”. Det er bare helt RÅTT som flyentusiast å få oppleve slikt!!!

HONNINGSVÅG BY
I Honningsvåg ble vi møtt av barndomsvenner fra mannfolket så fort flydøra gikk opp. Halloi hoi! 😀 Ut å sette seg på en benk utenfor flyplassen mens vi ventet på leiebilen som ikke var klar, det var utrolig deilig vær og landskapet var som et månelandskap. Bare knappe 1 times flytur unna Tromsø og landskapet er fullstendig forandret, det er så kult. Elsker Norge! Og elsker landskapet rundt Honningsvåg…. De flatslipte steinene, løsmassene som ligger over eksponert grunnfjell. Det er helt uten sidestykke. Vakkert, spesielt, forheksende.

Lokalfolk krysser vegen

Etter en liten halvtime kom leiebilen vi skulle ha, en Volkswagen Passat stasjonsvogn 2010-modell sånn ca (husker ikke helt i farta). Sprek bil! En litt små-iffen værmelding gjorde at vi tok med oss noen Statoil-pølser og ei cola og satte kurs rett for nordkapp-platået. Lite biler etter vegen, det var deilig. Vakkert landskap, needless to say 🙂 Mye lokale innbyggere (aka reinsdyr). Like før vi kom til Nordkapp-platået befant vi oss inni en sky (les: tåke). Denne skyen forble liggende over Nordkappplatået all den tid vi var der, derfor var det lite utsikt. Det var dyrt å komme inn, betalte 380kr for 2 voksne og bilen. De veit å ta seg betalt, Rica… (som har kjøpt hele området). Parkerte på en romslig parkeringsplass og gikk ut til globusen som står på det nordligste neset. Obligatoriske bilder ble tatt, før vi gikk inn på senteret og utforsket de nye grotteutstillingene de hadde laget. Det var ganske flott, mange fine installasjoner om historien bak Nordkapp. Her lærte man jo faktisk noe 🙂 Et lite Thaimuseum hadde de jaggu også, hehe. De var pinade bereist i gammeldagan også.

 

Upwards and onwards, vi kjørte fra Nordkapp-platået og begynte turen tilbake til Honningsvåg sentrum. Kjørte ut til Skarsvåg, Gjesvær og Kamøyvær på tur tilbake. Gjesvær var uten tvil det vakreste og mest spesielle. Vegen dit var breathtaking again, og når man kommer over fjellet og skal kjøre ned til selve tettstedet (som ligger ved havet) minner fjellene og landskapet om en hybrid mellom Lofoten og alt mulig vakkert. Været var helt upåklagelig, strålende varm sol fra blå himmel. Loved it!

Herlige Gjesvær!

Vel tilbake i Honningsvåg kjørte vi rundt i samboeren min sine barndomsminner og jeg fikk sightseeing-tour de la all important areas. Stakkars Honningsvåg sentrum var veldig slitent og hadde mange slitte hus, dårlig maling, stengte butikker og slikt. Vi fant ingen steder å spise middag så det ble vafler på en liten koselig kafe mens vi vurderte værforholdene i forhold til flyet hjem igjen. Det skulle gå 18.28, så 17.00 kjørte vi til flyplassen og leverte leiebilen.

The guy in the middle…. SERIOUSLY? 😛

Dårlige forhold for landing der og da, og mens tiden gikk kom flyet som skulle lande i Honningsvåg inn, forsøkte å lande to gang, men skydekket var for lavt. Man MÅ ha god sikt for å lande i Honningsvåg pga den spesielle innflyvningen.

Så i stedet for
22 Mai // WF937 HVG-HFT-TOS
LN-WSC

Ble det
22 Mai // WF Honningsvåg-Lakselv
Buss

Vi ble ombooket til kveldsflyet fra Lakselv til Tromsø, og satte oss på bussen. Været bedret seg ironisk nok så fort vi passerte gjennom Honningsvågtunnellen. Solen badet enda mer vakkert landskap i et gyldent skjær, mens vi suste nedover E69 ned langs Porsangerfjorden. Og for en forunderlig og spennende geologi det var der. Må absolutt returnere dit en dag og se nærmere på lagdelingene langs Porsangen. Når vi nærmet oss Lakselv etter 2 timer i buss fikk jeg se noe jeg på hundrevis av mil på Norske veier aldri har sett: elg! Som beina over vegen og rolig ble stående å se på oss. Artig.

Sulten meldte seg for alvor i Lakselv så etter de andre passasjerene som også var på bussen (vi var totalt 6 stk, haha) hadde gått av på flyplassen spurte vi om vi kunne sitte på busssjåføren tilbake til lakselv. Flyplassen ligger et lite stykke bortenfor/utenfor. Det var OK det, så vi hoppet av på en hamburger/fastfood-kafé og bestilte bacon and cheeseburger plate – STAT. Nydelig mat. Vi gikk tilbake til flyplassen, tok max 15-20 minutter. Det var deilig etter å ha sittet så mye i ro, og det var en deilig friskhet i lufta pga et nylig regnskyll. Fint lys på himmelen og, midnattsol er jo en ting, men når det er overskyet med fuktige skyer blir det et spesielt lys på kvelden.

Klokka 23.00 nærmet det seg endelig avgang hjem.

22 Mai // WF685
LN-WSC
LKL-TOS
23:05-23:50

BINGO, her fikk man ny flytype i loggen – Dash 8-Q200. Spennende 😀 Nesten full flight, mye skyer så det var ikke mye å se. Det var betydelig mer stille i kabinen i 200’ern ifht 100’ern til Widerøe, så dette var en maskin jeg gjerne reiser med igjen. Man var jo litt trøtt så tiden gikk fort og vips var vi i et ekstremt regntungt og tåkete Tromsø. Været endrer seg raskt her i nord….

Captains image fra Lakselv-Tromsø.

Sliten i øya? Vel framme i Tromsø.

Og just like that, hadde man krysset av enda en ting på “the bucket list”, 12 timer av en dag well spent! 😉

Svea – Svalbard 2011

In 2011, I got an invitation to join a friend to Svea. Svea is one of the few other inhabited places on Svalbard (in addition to Longyearbyen) – and is home to the biggest mining company on Svalbard, Store Norske Spitsbergen Kulkompani.

I went to Longyearbyen and lived with my family, before flying from Longyearbyen to Svea and back. It was minus 38 degrees and amazingly beautiful. We went into the mine! Pictures can be seen here: http://forum.flyprat.no/showthread.php?t=80799